Content-Type: text/html
Det har väl inte undgått någon att våra norska kolleger nu kan erbjuda alla norska e-böcker åt alla norrmän. Något som är världsunikt.

När kan vi förvänta oss något liknande i Sverige?

Denne uka lanseres en ny modell for utlån av e-bøker i norske folkebibliotek. I prinsippet får alle landets bibliotekbrukere, et par millioner i tallet, tilgang til å låne alle e-bøker gitt ut i Norge.   

I forrige uke markerte vi på Nasjonalbiblioteket at vi var ferdige med del én av vårt store digitaliseringsprosjekt. 250.000 bøker gitt ut før år 2000 er digitalisert og gjort tilgjengelige for søk og lesning for alle i Norge gjennom en helt unik avtale mellom rettighetshaverne og Nasjonalbiblioteket, hvor vi betaler en årlig sum, om lag 2,50 pr. innbygger, for å gi alle tilgang til vår skrevne kulturhistorie.

Disse to tiltakene er en del av et større prosjekt, en strategi, hvor Nasjonalbiblioteket tar sikte på å digitalisere hele vår samling, alle norske aviser, all kringkasting, all film, all musikk, alle bøker og en mengde plakater, småtrykk og foto. Alt dette digitaliseres for å gjøre det tilgjengelig for folk i samtid og framtid

​Detta skriver nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i Dagsavisen


Samtidigt som man i Sverige tycks förtvivla om bibliotekens roll så betonar Myhre 
vår roll som kunskapsförmedelare, folkupplysere. Den roll vi alltid haft och alltid kommer att ha och vilket våra användare förväntar sig av oss.

Aslak Sira Myhre avslutar artikeln med att betona vår grundläggande roll 

De siste ukene har folk i Norge fått tilgang til mer bøker digitalt enn noe annet folk i verden har. I løpet av de neste årene vil alle aviser som er gitt ut i Norge noensinne bli digitalt tilgjengelige i norske bibliotek, allerede finnes det over 1,5 millioner av dem. Men dette er bare redskaper. Hvis vi skal nyttiggjøre oss disse redskapene, trenger vi mer enn noe framtidas folkeopplysere. De er ikke digitale, men fysiske mennesker, svært mange av dem ansatte i norske bibliotek. For framtidas folkeopplysning er ikke annerledes enn fortidas. Det er fortsatt institusjoner, organisasjoner og personer som formidler med innsikt, lyst og glede til andre. Og fremst av disse står bibliotekene.​

Men han glömer inte att påpeka:

Men fortsatt foretrekker de aller fleste av oss å lese skjønnlitteratur og sakprosa på papir mellom permer. Særlig barn, som leser og låner mer bøker enn før, viser liten eller ingen interesse for digital lesning, men desto større for papir.

​Jag lyfter på hatten för det norska nationalbiblioteket!​


​Jan​


.--
Jan Szczepański
F.d Förste bibliotekarie och chef för f.d Avdelningen för humaniora,
vid f.d. Centralbiblioteket, Göteborgs universitetsbibliotek
E-post: [log in to unmask]" target="_blank">J[log in to unmask]